onsdag 8. april 2009

Faget som vil løfte landet til et nytt nivå











Hos mange er begrepene kapitalisme, demokrati og byråkrati uinteressante og ukjente ord. Symptomene på uvitenhet kommer blant annet til uttrykk ved at man blir overfladisk og respektløs. Nå ringer alarm-klokken. Noe må gjøres.


Ikke interessert
Nordmenn flest har ofte problemer med å forstå politikk. En undersøkelse European Social Survey (ESS) utførte, hvor i alt 46.000 personer svarte på spørsmål om politikk, viser at nordmenn ikke er blant de mest engasjerte innen politikk.

Av Norges befolkning, oppgir 50,8 prosent at de er lite eller ikke i det hele tatt interessert i politikk. Det er altså et flertall i befolkning som oppgir at de knapt bryr seg.

Senke aldersgrensa?
Spørsmålet om å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg har vært et hett tema. Debatten blusset opp etter at Barneombud Reidar Hjermann foreslo å senke stemmerettsalderen til 16 år ved lokalvalgene i fjor. Om ikke det var lavt nok, foreslo professor Frank Aarebrot at man heller burde senke alderen for stemmerett ved lokalvalg til tolv år. Og KrFU vil ha stemmeplikt.

Nå blåser Kommunal -og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa på nytt liv i flammene, ved å foreslå å senke stemmerettsalderen til 16 år.

Problemet er at det er vanskelig å få ungdom engasjert i politikk. For å forstå utviklingen som skjer i samfunnet, må vi forstå vår nylige fortid. Men hvordan skal man få rebellene til å sette av en tanke til hvilket parti de bør stemme?

Obligatorisk
I samfunnet finnes det sterke krefter som er i sving, og vi ser dem ikke alltid med det blotte øyet. Politikk og økonomi henger sammen, både på godt og vondt. Ved å innføre faget som obligatorisk på skolen, vil elevene få en bedre forståelse for samspill mellom politikk og økonomi, både nasjonalt og internasjonalt.

Faget vil gjøre småripsene klare for fremtiden. De vil lære om de forskjellige ideologiene, hvilke grunnlag demokratiet legger for den økonomiske veksten, hvordan globalisering påvirker demokratiet, og hvilke betingelser en har for en effektiv offentlig sektor.

Hvem vet, kanskje det er dette som trengs for at småtrollene kommer ut av hulene sine og deltar mer i samfunnsdebatten?

Venstre-vedtak
Før Svartedauden rammet Norge på midten av 1300-tallet var Norge en veladministrert og velfungerende stat. Dessverre bidro pesten til at statsdannelsen ble brutt ned, og Norge etter hvert innlemmet en union med Danmark.

Da Norge løsrev seg fra unionen 400 år senere, dukket spørsmålet om hva det nye hovedmålet skulle bli. Med 78 venstrestemmer mot 31 høyrestemmer ble jamstillingsvedtaket vedtatt av Stortinget den 12. mai 1885. Dette er ett av vedtakene som førte til at landsmål, dagens nynorsk, ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket, riksmål.

Lite etterspørsel
Idag har bare litt over 10% av Norges befolkning nynorsk som hovedmål. Men fremdeles er språket et obligatorisk fag på skolen, som alle må lære. Likevel har ikke faget bidratt til annet enn et voksende forakt for språket med det gode formål.

Tilbud- og etterspørsels-prinsippet illustrerer det som har skjedd: nynorsk blir lite brukt, og etterspørselen etter språket har gått ned. Da hjelper det ikke å tvinge tilbudet ned i halsen på folk, i et forsøk på å temme valgfriheten, og minne nordmenn på at de er norske.

Nynorsk er forståelig nok en kjær del av identiteten vår, men kan vi virkelig skryte til japanesere, russere, folk fra Kongo og andre land, og si at vi kan et språk de ikke kan? Er det å bruke ressursene sine på å lære et ur-språk viktigere enn en utdanning som kan konkurrere med den globale verden?

Parti-tyranni
Noe mange ikke er klar over, er at i perioden da jamstillingsvedtaket ble vedtatt, hadde den daværende statsministeren Johan Sverdrup fra Venstre nærmest parti-tyranni på Stortinget.

Sverdrup fikk til og med endret grunnloven, da han ikke lenger var statsminister. Dette gjorde han gjennom promulgasjon, altså at Stortinget offentligjorde loven som om den var blitt en gyldig lov, til tross for at kongen protesterte med veto.

Daværende statsminister Fredrik Stang fra Høyre tok seg så nær av det han oppfattet som et totalt brudd på alle politiske spilleregler, at han gikk av. Han hadde ofte opplevd hvordan nesten alle initiativer fra regjeringen enten ble totalt omarbeidet i Stortinget eller nektet bevilgning. Norges utvikling stoppet omtrent opp disse 15 årene. Så, kanskje det er på tide å oppdatere Norge litt?

Hvem skal være lærer?
Hvem skal legge frøene som vil spire til en selvstendig mening innen politikk hos ungdommen idag? Kanskje vi skal satse på at media tar seg av oppgaven, selv om den fattige rekrutteringen av skoleflinke, småradikale og etisk liberale journalister, har gitt oss et nyhetsbilde som ikke inkluderer store deler av befolkningen? Selvfølgelig kan man jo også la foreldrene føre deres politiske mening i arv, men er det den beste måten å lære folk å tenke selv på?

Det som er sikkert, er at mer statsvitenskap ville gitt landet et nytt nasjonalt løft, og gjort det lettere for folk flest å forstå hvorfor det er så viktig å stemme på det partiet som vil styre landet best.

Blogglisten

2 kommentarer:

Pingla sa...

Hovedproblemet er, som du sier, at få interesserer seg for politikk.
Løsningsforslaget ditt: å oppnå "mer statsvitenskap", tror jeg ikke kan gjøres ved enkle politiske grep og er heller et symptom på at vi har et politisk system som ikke fungerer, nemlig at flertallet kan diktere mindretallet.

Eksemplet om nynorsken tror jeg også gjelder politikk; det kan ikke påtvinges gjennom skolen, og vil kun forverre situasjonen. Ikke minst når vi har et skolevesen hvor staten er dominerende i å legge opp undervisningsplaner. Med tanke på hvor venstrevridd skolevesenet er vil dette i kombinasjon med den venstrevridde mediaen vi har i Norge være katastrofalt for kommende generasjon.


Bloggposten din viser hvor håpløst det er med flertallsstyre når flertallet er "lite eller ikke i det hele tatt interessert i politikk".

Tvang fungerer ikke, frihet gjør.

Vigrid-Humor sa...

Vi har jo sett hvordan frihet fremfor tvang har fungert for valgoppslutningen i liberalismens høyborg, og ja, jeg snakker her om USA. Valgdeltakelsen går stadig nedover.

Selv tror jeg heller at noe av grunnlaget for en manglende interesse kan være problemet med at stadig flere partier og politikere skaper en "fordummende"/"forenklende" debatt i forsøket på å nå ut til stadig flere velgere.